Er det slik at selvhjelpsbøker er å helle bensin på bålet? I følge denne artikkelen fra bbc : news.bbc.co.uk/2/hi/health/8132857.stm
har kanadiske forskere funnet ut at mennesker med dårlig selvbilde faktisk blir verre av å gjenta postiive mantra for seg selv. men, at det kan være virkningsfullt om det brukes i en form for terapi.
Noen som har noen synspunkter/erfaringer med dette?

Hej,
Det är svårt att veta om självhjälpsböcker kan göra det värre för en del människor. Men jag tror nog att om man mår dåligt och enbart söker hjälp i böcker så gör man det svårare för sig själv.

Då får man bara sin egen tolkning av författarens tankar och den kan vara skadlig för en person som är mentalt labil eller skadad av någon form av trauma. Mänsklig kontakt och att kunna diskutera vad som är fel är a och o för alla oss människor och vårt välmående. Så jag menar nog att om man mår dåligt och enbart söker sig till självhjälpsböcker så kan det säkert bli värre. Man har ju bara sig själv att vända sig till när boken väcker nya tankar, minnen eller kanske rentav visar ens misslyckanden.

Om boken säger att "du kan må bättre bara du gör så här..." och läsaren inte ser framsteg, då kan det bara gå fel. Jag tror att en kombination av självhjälpsböcker och terapi är en bra grund för att må bättre. Men det gäller att vara försiktig med vad för texter man väljer, det finns en jungel där ute med böcker som aldrig borde utgivits, så välj med omsorg.

Om man är stabil och bara vill lära sig hantera stress bättre, då kan böcker om detta vara bra, men det är som sagt helt upp till vilka problem läsaren har och vad läsaren vill uppnå.

Beccie
www.veientilbake.net

Jeg har selv prøvd selvhjelpsbøker.
Noen har vært til nytte, andre ikke.
Men av erfaring har jeg lært at EGNE ord og EGNE beskrivelser er de man vokser på.
Jeg har ikke noe imot selvhjelpsbøker, men det beste er å finne ut hva en selv tror på, og mener kanskje?
Ikke at dette er ment som noe fasitsvar, bare et lite velment råd.

Hei, fikk lyst til å legge inn et svar til deg. Selv har jeg prøvd ut en del selvhjelpsbøker, og har litt erfaring med det.
Aller først vil jeg si at jeg tror livssituasjonen der og da, og alvorlighetsgraden av problemet har mye å si for utfallet av om man har hjelp av selvhjelpsbøker eller ikke.
Om man er i en vanskelig livssituasjon eller en situasjon som er uutholdelig, hjelper det ikke bare med positive tanker. Å gå rundt og prøve å lure seg selv til å tro at alt er bra og livet er fantastisk, fungerer bare ikke da. Det blir jo bare å lyve for seg selv.

Men om man har trygge rammer rundt seg, har mennesker i livet som støtter en, og det man sliter med er forholdet til seg selv... så tror jeg bøker som fokuserer på å høyne selvrespekt og selvtillit er bra. Bøker som er støttende og virker oppbyggende.

Hei.
Jeg har brukt en selvhjelpsbok, med god virkning. Dette var selvskadingsboka. Jeg tror at så lenge du kjenner på kroppen at du vil ha en forandring, og at du har noen å snakke med mens du gjør det vil det ha god effekt. Jeg gjorde dette sammen med min daværende psykolog, slik at vi gikk igjennom hver reaksjon som kom langs veien mens jeg jobbet meg gjennom det.
Det viktigste er nok at du er klar for å ta steget, og at det er trygt rundt deg slik at du har muligheten til å reagere som kroppen ønsker, for å så bygge deg opp igjen og finne styrken. :)
Så jeg tror ikke at en selvhjelpsbok gjør ting verre,
å bli kjent med sin kropp og sine mønstre kan du finne muligheter slik at hverdagen blir lettere :)

Hei
Jeg har også prøvd selvhjelpsbøker og har opplevd begge deler, både at de hjelper og at de ikke gjør det. Da jeg begynte å lese disse bøkene ble jeg først veldig ivrig og skulle gjøre ALT som sto i boken til punkt og prikke, men det fungerte ikke, jeg følte meg verre. Grunnen var nok at jeg tenkte som så at dersom jeg ikke hadde skjønt disse "logiske" forklaringene på hvorfor jeg hadde det som jeg hadde det, så måtte det jo bety at jeg var en idiot samt at jeg prøvde for hardt å mestre metodene de anbefalte jeg skulle prøve. Helt til jeg kom til å tenke på at forfattere som skriver disse bøkene mest sannsynlig bare er ute etter penger og bruker derfor MYE tid på å "klekke ut" de "logiske" forklaringene og selvhjelpsmetodene. Det kan hende jeg generaliserer her, men det jeg fant ut til slutt er at man må "sile" ut det som virker og det som faktisk IKKE gjør det, i kombinasjon med terapi eller medisiner, dersom man er veldig syk. Poenget mitt er " finn det som virker for deg og gi blaffen i resten!"

Jeg har lest selvhjelpsboken "selvfølelse nå!"
Det sto i boka at om man er bitter/sint på en person så skal man ønske den personen alle lykke og kjærlighet i denne verden. Og gjorde man denne øvelsen lenge nokk så ville bitterheten og sinnet ovenfor denne personen forsvinne.
Jeg ble provosert over denne øvelsen.
Det virker veldig som en simpel øvelse på noe komplekst, som følelser.
Når man føler sinne ,bitterhet ovenfor noen så tror jeg den følelsen vil fortelle deg noe.
og at man skal lytte til dette signalet kroppen din gir og ikke undergrave det. Følelsene dine reagerer og følelsen din vil fortelle deg noe viktig. Det virker simpelt/overfladisk/dumt å gå gjennom livet og overhøre viktige følelelser. Det er ikke riktig å avskrive sine egne følelser på den måten,mener jeg.
Jeg tror å avskrive egne følelser, som ikke riktige eller feil å føle kan føre til depresjon og at man blir veldig usikker som person. Fordi man lærer ikke at følelser forteller deg noe.
Boken bare provoserte meg.Så, nei, jeg leser ikke flere selvhjelpsbøker.

Det høres ut som et uoppnåelig mål å ønske en person man er bitter/sint på lykke og kjærlighet. Uoppnåelige mål er ikke hensiktsmessig når jeg sliter. Da er det mye bedre med mer realistiske mål. F.eks. dersom jeg er tvunget til å omgås personen jeg er bitter på, så behandle denne som det var en kollega jeg ikke liker, men er tvunget til å omgås på jobben. Eller, pass på å alltid ha en "nøytral" 3. person til stede når jeg omgås. Sånne ting kan være nyttige i min erfaring.

Generelt sett er det bare de rådene jeg selv tror fullt og helt på som virker for meg. Og det er gjerne råd jeg kommer på selv uten hjelp fra selvhjelpsbøker.

Jeg blir provosert når jeg hører om sånt som å ønske en person man er bitter/sint på lykke og kjærlighet. Om man i utgangspunktet plages med angst/depresjon nettopp fordi man har gått rundt og holdt tilbake følelser som sinne, så vil jo noe sånt bare helle bensin på bålet og gjøre det verre. Det er jo alfa og omega i terapien det, å våge å kunne ta frem følelser/tanker i et trygt miljø. slik at de kan bli bearbeidet og man kan bli bedre i sjel og kropp. Og, en må også kunne sette med foten og si fra når man kjenner seg tråkket på og ens grenser blir overskredet.

Hei.

Jeg er generelt en bokorm og har en meter med selvhjelpsbøker, og har pløyd gjennom nesten alle sammen... Jeg har oppdaget at "essensen" i de fleste av dem er noe av det samme, bare skrevet på forskjellige måter... Jeg er i en ganske håpløs livssituasjon, og har få venner som har tid til å prate med meg, annet enn samboeren min, men hun er ikke av "pratetypen"... Jeg fant etter hvert 1-2 av alle de bøkene jeg har, som støtter meg, litt avhengig av hvilken situsjon som er vanskelig... Min erfaring er nok uansett at om man er litt selvreflektert, kan selvhjelpsbøker være en god erstatning i mangel av noe annet, eller om man er av den typen som liker å ordne opp i tingene selv... Det som kan være lurt, er å ta en tur på et bibliotek, tømme selvhjelpshylla, og lese bakpå dem. Der står det ofte nok til at man får en viss "feeling"... Kjenn etter i magen, for hvis det føles rart eller fremmed, er det ikke den rette boka! Det har i alle fall hjulpet meg gjennom en del kriser... Lykke til alle sammen der ute:-)

Hei. Sjølvhjelpsbøker har hjulpe meg. Har vel 4-5 bøker som har vore til god hjelp og forståelse for min del("Ser du sannheten om deg selv?"(min favoritt), "Løgnene vi godtar", "Ta vare på deg selv", "Sint-sant-sunt" og "Kjærlighetens 5 språk".

Kjøpte og "Selvfølelse nå", men den likte eg ikkje, sjølv om det var eitt og anna å hente. Men i det store og heile var den ein skuffelse. Kvitta meg med den, ja.

Selvhjelpsbøker gir ofte litt mer kunnskap om livet, men det er jo ikke noen selvfølge at det er ditt problem de skriver om.