Heisann people. Eg stiller deg et spørsmål, og du svarer. Hva går livet ut på? Kanskje eg hører sprø ut, men.. hva er den egentlige meningen med livet? Eg tror ikke det fins noe mening.. for.. vi lever bare. Etter regler. Livet er en stor regel. Eg er så lei av all tenkingen, all ansvaret som blir gitt. Eg er vell den som lider i stillhet.. men noen ganger blir det fult på loftet å kanskje må kaste gammalt skrot som ikke er verdt å ta vare på. Eg er en 17 år gammal jente som tørster etter å bli hørt. Eg har en drøm om å bli hørt. Vi leser på nyheter.. elendighet. Mange mennesker ser elendigheten bare ved å gå ute blandt folk. Det er fra A-Å altså.

Eg har ikke helt funnet meg skjøl.. men eg vet vertfall at eg drømmer om å gjøre noe stort med livet mitt.. eg vil bli sett og hørt av dem store. Eg vil bli husket flere år etter min bortgang.. men her eg sitter no ser ikke fremtiden så kjempe lys ut, men kan vell raskt forandre seg om eg planter beina mine skikkelig nokk på bakken. Eg vet ikke hvorfor eg gjør dette her.. fordi eg vet at dette ikke går noen veier :P Livet er så teit.. og elendig.. at det er morsomt, jo.. seff, eg ligger ofte om kvelden å griner.. men det beste er vell å bare le.. le av alt som skjer.. uansett hvor pyton det kan være? Eller er det noe som kan bli gjort for å få slutt på vertfall.. litt elendighet?

Vet ikke med dere.. men hodet mitt sprenger snart av all tenkingen az. Noen som vil legge igjen noen.. inspirerende kommentarer?..

Tror livet bare er å leve (dessverre:) Skravle og tjo og hei med alle som er i nærheten med et øre. Lære av utadvendte Afrikanere,de kan greie å LEVE i det offentlige rom. Blir ikke bare transportert som pakker som oss. Få tak i sinne,sorg,latter dans uten musikk.

Men ett sted må man begynner,helst der man er.

- hei medprimat, meningen med livet for alle dyr er først og fremst å overleve de første årene evt. mnd siden en stor del, hos alle dyr, dør tidlig (for menneskedyret ca 9 millioner barn som dør før fylte 5 år pr år. I følge Harris).
Når du nå har bevist at du er en survivor og er nysgjerrig så kan Maslows behovspyramide være en god start selv om innholdet er opp til deg.

Du skriver noe som sikkert mange tenker: "Hva er meningen med livet?":
Selv har jeg spurt meg om det samme spørsmålet, men aldri funnet svar. Og enda prøver jeg å søke det svaret.
Meningen med livet er vel ikke at livet skal gi deg mening, men at DU skal gi livet mening.
Med det mener jeg: DU må selv finne meningen med livet ditt, og ikke vente at livet skal gi deg mening. For den meningen kommer aldri.

Det er en ting som i alle fall er sikkert: "Alle er født for å dø. Ingen kommer fra livet levende":

MEN i mellomtiden, fra fødsel til død, så kan det være greit å finne en måte å leve på som er levbar.
Men, det sies ikke at det er enkelt å leve.

Slik jeg tolker det ut i fra ditt innlegg, så handler det kanskje om at du ikke finner svar på hvorfor ting er som de er rundt deg akkurat nå? Mulig jeg tar feil. Men, spørsmålet ditt "Hva er meningen med livet?" er noe som opptar de fleste vil jeg tro, fra tid til annen.
Og det er et ganske interessant spørsmål som det er umulig å finne svar på, med mindre man tror på meningen selv.

JEG tror at alle er født inn i dette livet for en mening, men at ingen vet HVA den meningen er. Den tiden man lever og de tingene man foretar seg, vil lage en mening på ene eller andre måten, uansett om det er positivt eller negativt. Og på denne måten vil man berøre folk rundt seg uansett hvordan man vrir eller vender på det.

Tror ikke du skal fokusere så veldig mye på at du skal bli stor og berømt, bare fordi folk skal huske deg i mange år etter din dør. Når folk dør blir de ikke glemt, de blir bare forflyttet i menneskers liv, til tankene. Det vil si: når folk dør slutter ikke folk å tenke på dem fordi de ikke eksisterer lenger, de simpelten minnes dem i tankene.

Jeg har en mormor som døde i 2009. Hun tenker jeg på støtt og stadig. Og det samme gjelder mange av de andre jeg kjenner som har dødd. Disse personene har ikke gjort de store underverkene, og de har heller ikke vært berømte. Jeg tror mange tenker at dersom man er berømt og har mange som liker en, så vil man bli husket. Og det er vel muligens sant: MEN: vil du bli husket for din berømmelse blant mange som ikke kjenner deg? Eller vil du bli husket for hvem du virkelig er, blant få og gode venner/bekjente/familie?

Din søken etter å finne ut hva du ønsker med livet ditt, utgjør sikkert en frustrasjon som ikke er lett å bære på. Og du er midt i puberteten,
Jeg var selv slik da jeg var på din alder. Og i en alder av snart 30 år føler jeg vel ofte at livet ikke har forandret seg stort de siste årene heller. MEN, jeg vet at:

Når tiden er kommet for at en skal dø, da er det en mening med det. Og inntil den dagen kommer, så må man bare leve og prøve å gjøre det beste ut av det.
Er sikker på at mange vil huske deg den dagen du dør, og jeg synes ikke du burde gå å tenke slike dystre tanker.

Om du føler du trenger noen å prate med, men som du ikke ønsker skal være en nær person, så foreslår jeg at du tar kontakt med helsesøster på skolen din, eller evnt. rådgiver/lærer.
Det finnes mange som kan hjelpe deg til å sortere tankene dine.
Og jeg er sikker på at etterhvert som du finner ut hvilken vei du ønsker å gå, så blir det muligens lettere for deg å se mulighetene.
Men, fortvil ikke...
Hele livet vil man møte på "veikryss" hvor man må velge "hva gjør jeg nå?".
Og mange tar valg etter valg, gjentatte ganger.
Men, livet er fortsatt det samme. Du ER og du LEVER.
Eneste forskjellen er at du tenker annerledes.

Vet ikke om dette hørtes fornuftig ut.
Men, husk... du er ung. Og har livet foran deg.
Har du tenkt på at f.eks. som sykepleier blir du sett opp til av de som sårt trenger pleie og en hjelpende hånd?
At du som venninne blir sett på som en støttespiller når de trenger råd og hjelp? At du som barn av foreldrene dine blir sett på som en person som gir livet deres mening - å være foreldre til nettopp DEG.

IKKE fortvil.
Du finner meningen etterhvert.

Du har livet foran deg.men viktig å se fremover og lære seg å se ting på en lysere måte.
det har jeg måtte ha gjort.
klem

Kjenner meg godt igjen i de tankene du har, husker jeg tenkte mye det samme når jeg var yngre. Det jeg mener er at hver og en skaper sin egen mening med livet. Du har blitt gitt denne lille tiden på jorden ved en tilfeldighet. (Kanskje det føles meningsløst fordi tiden er kort i den store evigheten, men tenk så kjedelig det ville vært om vi hadde levd evig, enda mer meningsløst. ) Man kan tenke at livet er et spill. Noe som gir mening for meg er de små tingene. De kan gi mye glede. For eksempel: et genuint smil fra en fremmed på gata, det kan forandre humøret for hele dagen, vakker natur,reiser, utfordre seg selv, mestre nye ting, få adrenalinkick. Men noen ganger så føles alt bare helt meningsløst og det er helt greit, det går som regel over. Hørtes kanskje litt enkelt ut, jeg sliter med den følelsen selv om dagen og håper jeg finner gnisten igjen snart.

Meningen med livet er det lille øyeblikker av pur lykke.
Det øyeblikket da alt gir mening, så sterkt at all fortidens ulykke blekner i forhold.

Meningen med livet er å drømme.
Om noe godt, noe bedre, en lykke for alle. Og så gå ut og gjøre noe for det.

Meningen med livet er et menneske du er glad i.
Det trenger ikke være mor eller far, kjæreste eller barn. Bare det å være glad i noen er lykke i seg selv.

Meningen med livet er å dele.
Å dele med andre, gi av seg selv bare fordi man kan. Og få et smil og en gledeståre i takk.

Meningen med livet er takknemlighet.
Når man kan se alt det som andre har gjort for en, uten løfte om noenting tilbake. Da oppstår en varm følelse langt der inne.
En følelse man kan leve lenge på.

Nansen said life has no meaning.

Jeg er en 15 år gammel jente og jeg har det også sånn