BEDRIFTSHELSETJENESTEN – UTGÅTT PÅ DATO ?

Fungerer dagens bedriftshelsetjenester (BHT) sett på bakgrunn av den stadig stigende uførepensjoneringen i Norge ? Vi ligger på Europatoppen i antall uføretrygdede og bak hver tredje uførepensjonering er en psykisk lidelse.

BHT `s hovedmålsetning er å forebygge psykiske og fysiske helseskader i arbeidsmiljøet, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. I den sammenheng skal BHT opptre som sakkyndig overfor arbeidsgiver. Personalet ved BHT består av fysioterapeuter, leger, sykepleiere, sosionomer og verneingeniører. Deres utdanning er rettet mot fysiske helseproblemer og arbeidsmiljøproblemer av fysisk karakter som riktige arbeidsstillinger, inneklima, støy og belysning.
Med nåværende bemanningssituasjon makter ikke BHT å ivareta behovene til de mange som rammes av den store uhelsebølgen psykiske helseplager. Psykososiale arbeidsmiljøproblemer fører ofte til langtidsfravær og uføretrygd.
En annen viktig barriere mot å forebygge utstøting fra arbeidslivet er fordommer og stigmatiserende holdninger i mange fagmiljøer inkludert BHT. Mange helsearbeidere er opplært til å fokusere på sykdom og begrensninger og ikke på individets ressurser og muligheter. Det er fremdeles en lang vei å gå for og anerkjenne psykisk helsesvikt på linje med somatisk helsesvikt.

En stor svakhet ved BHT er den at personalet er kjøpt og betalt av bedriften som den skal yte service for. Leverer ikke BHT de tjenester som arbeidsgiver ønsker, kan sistnevnte si opp avtalen og inngå ny kontrakt med en annen BHT. Mange med meg vet at BHT blir brukt av arbeidsgiverne til å sile ut arbeidstakere med ekstra helseutfordringer.
Jeg tror alle vil tjene på at ressursene i BHT flyttes over til Arbeidstilsynet som er arbeidsmiljølovens vaktbikkje, er en offentlig, nøytral instans og som sitter på mye psykisk arbeidsmiljøkompetanse. Flere stillinger i Arbeidstilsynet betyr flere inspektører og tilsyn samt flere reaksjoner mot arbeidsgivere som bryter arbeidsmiljøloven.

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner