Hei!

Er en sykepleierstudent som for tiden skriver om brukermedvirkning i psykiatriske døgnavdelinger i Norge.

Media skriver stadig om tvang i psykiatrien, men sjeldnere om den rake motsetningen; brukermedvirkning.

Nå er jeg på utkikk etter erfaringer. Hvis noen har vært innlagt, uavhengig av hvilken avdeling, hadde det vært fantastisk om noen kunne fortelle litt om erfaringer, både positive og negative i forhold til brukermedvirkning. Dette kan være tanker og følelser, eller spesifikke situasjoner som har vært positive eller negative. Det må gjerne omhandle sykepleiere dere har møtt i avdelingene.

Jeg har mye litteratur om det å være sykepleier i en slik situasjon, men lite fra pasientenes ståsted, og den kunnskapen vil jeg gjerne ha.

På forhånd takk!

Hvordan skal du/vil du hjelpe mennesker?

Et underlig spørsmål . . . .for bruker medvirkning, slik jeg forstår det, vil jo være å selv bestemme om det beste for en, er tvangsinnleggelse eller ikke, tvangsmedisinering eller ikke. Da må kriterier for tvang endres. Ekte brukermedvirkning her vil være at hvert enkelt individ selv får bestemme om man i en gitt situasjon, ønsker å behandles med tvang eller ikke. Mange skades jo og blir svingdørspasienter av tvang, og ønsker selvsagt å beskytte seg selv for en slik påkjenning. På "tvang" faller brukermedvirkning bort fordi det forutsettes at man ikke er i stand til å ivareta seg selv. Noe som er tull! For øvrig savner jeg at du def hva du legger i brukermedvirkning.