Tomrommet de forlot

Hvordan skal jeg klare å leve når du ikke gjør det
Hvordan skal jeg klare å snakke når du ikke gjør det
Hvordan skal jeg klare å puste når du ikke gjør det

Men jeg må late som, jeg kan ikke vise at jeg har det vanskelig fordi det gjør ting mer vanskelig
Jeg kan ikke si at jeg ikke vil mer
At jeg er ferdig
At jeg er sliten
At jeg vil gi opp

For jeg må smile
Smile, smile, smile
Hver. Eneste. Dag.
Må jeg smile

For jeg har et ansvar som jeg ikke skal la hvile på noen andre sine skuldre
Det er mitt ansvar å være optimistisk
Å være glad
Å ikke vise den mørke siden
Den vonde siden
Den siden som ingen har spurt om, fordi den finnes ikke for dem
Den finnes bare for meg
Jeg skal la de slippe å måtte late som
Late som at de bryr seg
Late som at det har noen betydning at de vet jeg har det vanskelig for når de får vite det
Det er da det blir vanskelig
Det er da de må snakke og ha medfølelse over noe som ikke angår dem for det angår meg og mine følelser

Kanskje de opplever akkurat det samme
Å gå i en transe
Å ikke være tilstede men å måtte være det for andre
Å føle seg alene
Forlatt av de som dro for tidlig, som etterlot dype spor
Å bare gi opp og slippe taket men du vet at det vil ødelegge for så mange andre

Jeg vil bare dø
Men jeg vil også leve
Jeg vil bare kunne puste normalt igjen uten å konstant måtte hente meg inn igjen etter at jeg har mistet grepet
Jeg vil være tilstede og føle den befriende følelsen Men da går tankene over på de som kunne stått med min side og trukket inn den sammen luften og følt de samme tingene, for de, de er her ikke nå, de kan verken puste, snakke eller leve og de, de var viktige, de var noen som skal bli husket, som jeg husker og jeg prøver
Jeg prøver å huske
Jeg prøver å ikke gi slipp og å heller hedre dem, men det er så vanskelig når pusten blir tyngre og tankene dypere

Jeg vil bare puste normalt igjen
Jeg vil bare leve normalt igjen

Men ingenting er normalt
Alt er annerledes og jeg klarer ikke å smile lengre
Jeg trenger å hvile men jeg får ikke gjort det så jeg må smile og jeg må være optimistisk for hvem skal gjøre det når jeg er borte?
Mange kan ta den rollen men jeg er ikke helt klar for å gi den opp
Ikke ennå
Men jeg vet heller ikke hvor mye mer jeg tåler lengre