Sorgen og meg

Vi har blitt godt kjent vi, sorgen og meg
Vi vandrer sammen på livets vei
Se, han sitter på skulderen min
Visker meg i øret, jeg er evig din

Du må ikke tro at vi er venner
Nei langt ifra!
Hans piskeslag jeg kjenner
Hver eneste dag
Sorgen kveler meg, jeg får ikke puste
Hører bare tankene suse

Kanskje du ser oss to
Vi sloss mot hverandre
Du tenker, hva skal jeg gjøre mon tro?
Det er ikke meg du skal klandre

Jeg valgte ikke sorgen som min følgesvenn
Han besøker skulderen min igjen og igjen
Skjefter på meg hver dag og hver natt
Jeg føler meg ensom, tom og forlatt

En ting vet jeg så sikkert og visst
Jeg er sterkere enn da jeg møtte deg sist
Sorgen vil alltid være der år etter år
Men til slutt leger min redningsmann alle sår