Savner deg

Jeg savner deg.

Jeg savner deg, - så mye.
Jeg sverger, - jeg kjenner hver eneste millimeter av mitt hjerte briste.
Lungene mine hindrer meg fra å puste.
Hver sang minner om deg. Oss.
Du var mitt alt. ER mitt alt. ALT.

Tårene presser opp tårekanalene som svir.
Det brenner i halsen og munnen. Kveles.
Magen min strammer seg med brystet.
Fingrene min griper ut i luften.
Kramper. Trenger å puste.
Ser på bilder av deg.
Så perfekt du er.

Ønsker å skape vår verden, - sammen igjen.
Være mor til våre barn.
Gi deg alt du vil ha.
Få våre kjæledyr.
Bygge vårt hus.
Kjøre vår bil.
Ha vår båt.

Kan ikke tro at det har gått 10 år siden vi skrev til hverandre første gang, over nett.
Nå er det 6 år siden du endte meg. Alt med meg.
Du ønsker ikke å ha kontakt med meg.
Du har ditt liv og har glemt meg.
Jeg tenker på deg hver dag.
Hver eneste dag.
I 10 år.

Alle gangene jeg sa at du var perfekt..jeg mente det og mener det fortsatt.
Verdens vakreste, nydeligste, søteste, fineste, peneste..ja, alt.
Vil høre din stemme, latter og kjenne deg inntil meg igjen.

Savner deg, hele deg, alt med deg og alt du er og står for.
Det du gjør, det du brenner for.

Jeg vil ikke leve uten deg.
Vil dele min verden med deg.
Tiden renner ut for oss begge.

Hvis du en gang finner en bit i ditt hjerte som tilhører meg.
Ikke nøl. Ikke nøl et sekund. Jeg står med armene åpne.
Jeg tar deg i mot. Du vet hvem jeg er.
Du trenger ikke være redd.
Du betyr alt for meg.
Det vet du.