New article

Jeg mistet min mor og mormor i dødsfall i 1990 og jeg savner begge to mer enn jeg finner ord for. Begge var mine beste venner og mine fortrolige. Jeg kunne prate med dem om alt. De aldri sviktet meg,men var glade i meg som jeg var/er. Jeg har fortalt dem flere hemmelighetervenn til noen andre og det har blitt mellom oss. Jeg savner nmoen som fors.tår meg slik de ton gjorde og inngen kan erstatte dem for meg. Min far er gift på nytt og jeg ing hans kone er gode venner,men hun kan ikke erstatte min mor omg jeg kal ker henne ved fornavn. ikke mor,stemor ol.
Det er ikke naturlig for meg og jeg ønsker det heller ikke.
Jeg tenker på mamma og mormor vær dag. savnet er fortsatt stort,men mitt håp og min tro sier meg at jeg skal møte dem igjen i Himmelen og det hjelper slik at sorgen blir nome mindre. Jeg vil aldri glemme dem og har mange minner om dem som jeg kan huske på med glede. Jeg ville heller hatt dem de nesten 21 årene jeg hadde dem og at jeg hadde et veldig godt forhold til begge to enn å ha dem i dag,men dårlig kontaktveller uvennskap. Jeg takker Gud for både mormor og mamma.