Hjem til meg selv

Er et personlig dikt om følelser og depresjon, og om å miste seg selv over lengre tid.
Jeg har god tro på at det å få seg nye venner og impulser kan fjerne disse tullete følelsene for godt.
Man må kjenne godt etter på innsiden om hva man vil i livet, og ikke bare gjøre ting fordi vennene dine gjør det Det å kunne dele dine interesser og ideer med andre mennesker som faktisk er interessert og vil det samme, er så viktig.

Nok en dag er over
tankene svirrer som en biesverm
kaotisk og bråkete
alt som var klart er nå et mysterium
hvor ble jeg av
nårtid glemte jeg å være meg

tiden flyver, livet står stille
null fremgang, ingen kjærlighet i sikte
bare tomme tanker om tomme ting
den gleden jeg en gang følte
gnisten som fikk meg til å ville søke
er for lengst borte

jeg lengter etter en følelse
hvor jeg kan kjenne meg igjen
fra en tid jeg faktisk fungerte
og dagene vår enklere
alt virker så mye tyngre nå
alle ord, alle løft, alle minner
jeg føler meg begravd
under en haug av dårlige valg.

jeg trenger et dytt
jeg trenger en sti
som kan lede meg hjem
hjem til meg selv.