Dere som arbeider i psykiatrien.

Jeg våkner opp hver dag å vet at det blir utfordringer.
Likevel velger jeg å stå opp.
Prøver å snu vonde og vanskelige opplevelser til noe bra.
Du kan tro at det er mange ganger vanskelig å bo i min kropp.

Dere løper omkring med mange avtaler i løpet en dag.
Så går dere hjem etter en tøff dag å kobler ut alle vanskelige ting.
Mine tanker, følelser og angstens mørke.
Er der hele tiden noen ganger å leve med og noen ganger ikke bare se deg omkring.

Det er dager med mange tårer.
Fordi jeg er påført vonde sår av de jeg skulle stole på.
Likevel står jeg oppreist å nekter å gi opp.
Men fortel meg aldri at samfunnet er en plass hvor alltid sola skinner med en himmel så blå.

Når jeg blir sint og lei meg å stenger min dør.
Så bank på den å fortell at jeg er verdifull å spill på lag med meg.
Jeg har hørt et helt liv også av voksne at jeg er ufin og uten verdi.
Når dere møter meg uten respekt og forståelse så blir jeg mer ensom på min vei.

Hansjohan Engebretsen.