Tilbake Tilbake: Smerte...

Til Siri G. En vakker person.

SIRI
tar min hånd og holder den godt fast
hun hvisker: du er verdifull
for første gang føler jeg at jeg ikke er en belast
hun stryker meg på ryggen
for de andre er jeg styggen
hvorfor hun er så god med meg kan jeg ikke forstå
eneste som er i tankene er hvordan å drepe meg selv
livet mitt er blitt helt grå

men når hun kommer på besøk lyser sola så sterkt mellom skyene
sola varmer godt
og man man kjenne den lille stunden hun er på besøks romme at livet er flott

hun hører på det jeg har å si
lukker mine øyne og later som vi går på en sti
bare oss 2 med hunden hennes
på fjellet
kjenne sola mot vårt fjes
vinden blåser i vårt hår
kan høre hennes kjærlige latter synge høyt i det fri

jeg bråvåkner.. hjerte banker fort... fargene blir borte.. sier siri du er mi
på besøksrommet er jeg når øynene lukkes opp
stopp!

Jeg vil være like fri som siri
leke, spise god mat, leve fritt, gå på skole og være sammen med gode mennesker

jeg ser på siri
jeg er trist
hun bøyer seg mot meg og gir meg en klem
det er så godt

voldtatt ble jeg i mitt hjem
det har laget mange arr å sår
pappa sin tiss var hard
han tok den inni mi
det var så vondt
du kunne tro
trodde jeg skulle dø
når han var ferdig kom melka ut
den er hvit og ekkel
drikk opp alt! det er vitaminer i den melka! sa han alltid
jeg drakk opp alt og passet på at melka ikke kom på min kanindrakt

jeg er ingen sin skatt
føler meg skitten, sliten og liten
ingen hjalp meg da
selv når jeg sa ifra

jeg hyler og gråter.
mitt ønske er en kjærlig mor som kunne tatt meg på fanget og si att det er trygg
hysje meg i ro og høre hennes hjerteslag og pust.
sitte med en kopp kako i ei kro
tårene mine renner ned

Jeg er redd... trist... jeg er helt håpløs
alt i hode ble kaos, svart i hode å jeg begynte å klikke
hvorfor det ble sånn at jeg skadet andre
er meg selv jeg må klandre
ønsker ingen vondt
inni magen er det en stor klump
av skam og skyld
at det ble som det ble

Siri bøyer seg ned og gir meg enda en klem
kjærlighet sprer seg i min kropp
Siri ikke stopp!
det er så godt.
jeg vil takke gud at han tok henne i mitt liv denne siste stund
før jeg tar livet mitt og sovner inn som en langvarig blund

trodde ikke det var sånn livet mitt skulle bli te
hva er det som skjer med me
kan du hjelpe meg ut av dette?
få lettet mitt tunge hjerte..
er det håp her?
eller må vi prøve å springe der gresset er grønt
der folk lever godt med kjærlighet, grenser, en hånd å holde i
der folk har dager som er dritt men livet er likevell kjønt
der blomstrene blomstrer som aldri før

SIRI

vi må forte oss
for inni meg
dør
jeg for hver dag som går
min sjel og armer er fulle av sår

la oss være realistiske
vi vet at det ikke går
så lenge jeg ikke blir trodd, sett, respektert eller hørt
er lyset i tunnelen helt mørkt
har aldri fått hjelp i helsevesenet
ingen forstår hvordan jeg egentlig er
de lager bare sine egne meninger
at jeg er vanskelig og sær

jeg blir en svingdørspasient uansett hvor jeg kommer
er nokk dø innen neste sommer
jeg ønsker meg tilbake til da jeg var et frø
livet har så mye å gi
lukker mine øyne igjen
og later at du er mamma mi

Takk til alle som er i mitt liv som kjemper kampen om at en dag skal jeg få hjelp.
Takk til denne telefonen som er greie og respekterer meg.

Til forsiden