Stemmer

Mens jeg sitter her alene,
Tenker hva kan jeg fortjene?
Et liv med smerte, stemmer og demoner.
Operasjoner, narkose og venefloner,
Er blitt en vanlig del av livet.
Journalnotater i arkivet,
sier jeg er gal,
men for meg er dette normal.

Stemmene tar over kroppen min,
Gjør den om til sin.
Får meg til å gjøre ting,
Som får alarmen på sykehuset til å si pling.
Livet er ikke en dans på roser,
Depresjonen min moser,
Alt håp om liv.
Jeg har vært for naiv.

-Nooneknows
14.12-18