Smerte og medfølese- skrevet til min datter 6.3.2016

Ser du ikke at jeg lider
ser du at her trenges hjelp
vi har havnet nedi dypet
sliter med å svømme opp

Det jeg kjenner er min datter
bundet fast for hun er syk
Til fare for seg selv og andre
Hennes sinne er et rop

Er det ingen som kan hjelpe
Fins det noen som kan forstå?
Den dype smerte i ditt indre
og den angst du kjenner på

Du vil rope etter trygghet,
selv om ropet lyder stygt
Du sparker, lugger og du klyper
Men du gjør det kun av frykt

Er det ingen som kan hjelpe
som kan føre deg til ro
Alt de kan er legg i belter
Angst og frykt har satt sitt spor

Hun kan gråte, hun kan rope,
ingen slipper henne ut
Først litt ro, og hun fortviler
Hun må hvile, puste ut

Sprøyter settes som kan roe,
lindre og få ting på stell
Kanskje roer seg ditt indre
hvis de denne gang har hell

Hvem vil hjelpe stakkars jente
Som vi vet ble aldri stor
Vi håper bedring er i vente
Hilsen søsken, far og mor