Smerte og medfølese- skrevet til min datter 6.3.2016
I flere dager har min voksne datter i 20-årene ligget i belter på psykiatrisk klinikk. Det har en meget sterk virkning på meg. Jeg skulle så ønske at jeg kunne hjelpe.
Ser du ikke at jeg lider
ser du at her trenges hjelp
vi har havnet nedi dypet
sliter med å svømme opp
Det jeg kjenner er min datter
bundet fast for hun er syk
Til fare for seg selv og andre
Hennes sinne er et rop
Er det ingen som kan hjelpe
Fins det noen som kan forstå?
Den dype smerte i ditt indre
og den angst du kjenner på
Du vil rope etter trygghet,
selv om ropet lyder stygt
Du sparker, lugger og du klyper
Men du gjør det kun av frykt
Er det ingen som kan hjelpe
som kan føre deg til ro
Alt de kan er legg i belter
Angst og frykt har satt sitt spor
Hun kan gråte, hun kan rope,
ingen slipper henne ut
Først litt ro, og hun fortviler
Hun må hvile, puste ut
Sprøyter settes som kan roe,
lindre og få ting på stell
Kanskje roer seg ditt indre
hvis de denne gang har hell
Hvem vil hjelpe stakkars jente
Som vi vet ble aldri stor
Vi håper bedring er i vente
Hilsen søsken, far og mor