PANSERHJERTE

Du lurer på
hvorfor
jeg er så stille.
Det var jo kun
ment som
et bittelite stikk.

Vel…

Ditt var stikk nummer tusen,
og jeg er så jævlig lei
av å alltid skulle måtte
forsvare meg
og min smerte.

Og at jeg fikk stikk nummer tusen
av akkurat deg,
føles svart og grunnløst.
For jeg visste du ikke ville forstå.
Men jeg prøvde likevel.
Og nå tenker jeg på stikket
Hver eneste kveld.

Jeg kledde meg naken,
trakk piggene inn.
Og la sjelen i talen
om smerten min.
Da du spurte.

Ditt var stikk nummer tusen
og jeg er jævlig lei
av å alltid måtte
beskytte meg
og mitt hjerte.