Når huden er så tynn at alt slipper inn
Når huden er så tynn at alt slipper inn
Når sjela er sår, og sorgen er min
Når orda som kommer inn ikke finner veien ut
Men fortsetter å gnage, kutte, hogge
Og såret som burde blitt et bleket arr blir arrvev
Som vokser seg hardt. Tungt. Taggete.
Som pulserer og klemmer, klorer seg fast
I sjela, som er min. Under den tynne huden som slipper alt inn