Når huden er så tynn at alt slipper inn

Når sjela er sår, og sorgen er min
Når orda som kommer inn ikke finner veien ut
Men fortsetter å gnage, kutte, hogge
Og såret som burde blitt et bleket arr blir arrvev
Som vokser seg hardt. Tungt. Taggete.
Som pulserer og klemmer, klorer seg fast
I sjela, som er min. Under den tynne huden som slipper alt inn