Tilbake Tilbake: Smerte...

Min indre Smerte-

Jeg sitter mye ute å funderer og tenker...

Jeg sitter mye ute å fungerer og tenker..
tankene de strekker seg ut i lange lenker. Flere timer sitter jeg paralysert i en stol
i kuldegrader, snø, regn, skygge og sol.
Når tiden kommer for å gå ut døra.
Går stressfaktoren opp til langt over øra.
Jeg blir svimmel og
Magen knyter seg, som en knyttneve sitter den fast i meg.
Hva er det som skjer?
-lurer jeg alltid på, dette skjer alltid når jeg skal ut å gå.

Jeg skjønner at kroppen er sliten og lei. Men hvorfor trøble det så til for meg.
Jeg har veldig lyst til å fungere "normalt"- møte venner, drikke kaffe, el en øl og en prat.
Det er frustrerende, vondt og leit.
Føler at andre ser meg som teit.
For noen dager klarer jeg å gjøre ting her hjemme.
Andre ganger kan jeg også det bare glemme.
Jeg forteller jo ingen om-
de dagene jeg ei er i form.
Jeg poster bilder av ting jeg gjør og lager, så andre skal se at jeg har ok dager.
Det er nok min beskyttelse,
så ingen fatter mistanke.
om at jeg kaver og er kjempe lei, sliten og ønsker å dra min vei.
Bort fra alt og alle. Slippe det å falle..
Gang på gang og ikke komme meg på beina,
men jeg holder meg fast i den latesom reima.
Så alle skal tro at jeg har det bra,
så de slipper å blir bekymra.
Men jeg klarer ikke dette stort lenger,
alt inni meg det bare henger.
Som i en syl tynn trå klar til å ryke,
da ramler jeg og min fucked up psyke.
Den har så taket på hele meg,
og det er jeg så fryktelig lei.
Jeg har forsøkt å snu mine tanker,
vært der for andre og kjempet mange kamper.
Jeg finner ingen glede som bare er min, ikke vet jeg om noe jeg kan si er : ´fin´.

Ting er kun ´ok´ eller ´greit´, ´det er det samme for meg´
. Ellers: ´vet jeg ikke´, ´det er opp til deg´.

Det føles som et evig mareritt,
jeg vil, men fåkke til en dritt-
av det systemet krever,
men de vet jo ikke at jeg strever,
med å holde ut fra dag til dag-

Mange ting som hos meg trigger-
vonde minner om jeg ligger.
Om jeg sovner drømmer jeg,
Om fæle ting som hente meg.
Jeg våkner opp,med sliten kropp.
Liten, redd og full av smerte-
skjelvinger i kropp og hjerte.
Jeg vet at det ikke hender nå,
men hvor lang tid må det egentlig gå?
Før kroppen også slipper taket og ikke lenger flyr tilbake.

Til forsiden