La meg gi deg av meg frivillig

Tynet og tok. Røsket til deg.
Krevde en tålmodighet, jeg føler jeg ikke har.

Jeg ser det hjalp deg. Du så lyset.
Mens jeg satt meg rett ned bak deg, på bakken bar.

Jeg følte meg tom. Uten mer å gi.
Hadde du tatt mer hadde du tatt alt.
Du vet jeg hadde gitt deg alt frivillig,
men det var ikke godt nok.
Den søte smak ble salt.

Jeg prøvde å advare deg.
Jeg hørte meg selv skrike.
Men du insisterte på å røske opp vekstene med roten.
Å kun høste fruktene hjalp deg ikke.

Så jeg håper ditt sinn er lettet.
Jeg skulle gjerne mer gitt.
Men jeg må på ny plante vekster,
vær snill å ikke røsk de opp på nytt.