Tilbake Tilbake: Smerte...

EG SER LJOS - MEN MØRKE SKUGGAR

.....Eg augar
livets ljos
etter mange
og lange bønar
te min skapar..... osv

Eg augar
livets ljos
etter mange
og lange bønar
te min skapar.
Og Eg fekk
bønesvar
frå den
himmelske los
me stort alvar.
¤
So Eg hoppa
ikkje ut i frå
balkongen
for Eg fekk
ei oppgåve
frå ei av dei
dokument
-bærande
damer
i den lange
korridor.
Ho gløymde
dokumenta
då ho gjekk.
¤
Oppgåva mi
e lett men flott
at laga hull
i dokumenter
og settja dei
i permar.
Ikkje vanskjeleg,
men Eg får styr
på mine tankar
so det gjør
meg veldig godt.
¤
No he Eg eit liv
me ljos inn i.
Det va
i grevens tid.
For no ynskjer
Eg verda
velkommen,
for Eg e sterk
og ikkje lenger
brekkeleg
som eit siv.
¤
No he Eg
attende gløden,
so lite skulle te
for at fengja
tankane
vekk i frå døden
¤
Eg minnast deg so vel
som oss so tidlig forlèt.
Va din fan,
i mange stundar
me din musik
fann Eg mange
frydefulle bel.
Likte din Sorbet.
No e du langt inne
i dine evige blundar.
Av deg fekk Eg
ein musikalsk flik.
***
Etterord:
Eg vil ende
denne vesle bok,
og Eg vil føye te
for eigen del,
ikkje mykje
vart gjort
men det var nok.
Ottar 19.11.2012 Revidert 24.05.2015

Til forsiden