Du kalte meg din venn

Du kalte meg din venn

Du kalte meg din venn,
Å gikk bak ryggen min å baksnakket meg.
Du viste så godt at jeg lå nede.
På min vanskelige vei.

Du kalte meg din venn,
Lot meg stå igjen fornedret å slikket nye sår.
Fordi du ikke ville innrømme dine feil.
Der ensomheten rår.

Du kalte meg din venn.
Brettet ut til andre det jeg fortalte i fortrolighet.
Enda du viste at mange hadde misbrukt min tillit.
Er det dette du kaller nestekjærlighet.

Du kalte meg din venn,
men tror du jeg er dum som tror på ditt ekle spill.
Jeg trenger ikke deg som bare sprer din gift.
Er dette å være venn og være snill.

Hansjohan Engebretsen.