Det hvileløse dyret. Et dikt om tvang

Et hvileløst dyr i fangenskap vandrer hvileløst rundt og kjenner på hat.
Ikke så rart at alt det har klart er å innstille instinktet på faenskap.
Ikke mat! Står det forklart med store bokstaver, kort fortalt er det en slik attraksjon som bringer glede til voksne og unger.
Ganske brutalt men allikevel sant.

Og alle ville delta i krigen for å vinne, men det var ingen som visste, at det var ingen som vant.
Og dyret i buret kjente hjertene som brant, etter å føle en kjærlighet som engang forsvant.
Tårene rant nedover kinnet, dyret i buret hadde frihet i minnet, men en dag i nær framtid skal alle forsvinne,
og frem til den dagen skal vi famle vi blinde.

Dyret brølte i sinne på sin gud og sin gudinne og ba så om at verden ble til en kjærlighet på pinne.
Om bønnen ble besvart er en annen historie.
Men de som søker de skal finne og de som tror de skal se.
Og det hvileløse dyret i buret kunne ikke annet enn å le.