De stille skrikene

Jeg mistet noe verdifullt den gangen. Du tok fra meg verdighet og trygghet!

Jeg husker ennå ikke alt du gjorde, men kroppen min vet..

Litt og litt kommer det tilbake, og følelsen av redselen stiger

Husker du hva du gjorde, eller er det glemt?

Klarer du å se for deg den lille jenta med de tenkende øynene..?

Uten ett ord var hun der, til glede for dere. Ansiktet ditt er for alltid brent fast…

Med en visshet om hva du står for og hva du har tatt..

De stille ordene i øynene skriker om hjelp, men ingen vil se.

Den lille jenta med de tenkende øynene sitter der Langsomt ser hun opp på deg med skuffelse i blikket

Det var ingen som så hva du gjorde! Ingen som så de stille skrikene i øynene hennes om hjelp.