21. mai

Noe stort blir mindre.
Håpets pære blafrer.
En vind presser noe av veien.
Et sug i brystet vrir opp en tåre.
Stillheten er full av de vonde ordene
som ikke skulle vært sagt.

Det fantes et paradis.
Nå står alt sjelløst tilbake.
Vi driver vekk på den siste sky.
Himmelen stirrer med tomt blikk,
bryr seg ikke.

Vi dør litt mer for hver dag
fordi vi ikke klarer
å leve sammen.