Høsten.

Høsten er så fin.
Når ho kler seg med høstdrakten sin.
Høstbladene danser i vind.
Å slipper gleden i mitt stille sinn.
Rognbæra er røde og fine.
Molta, bringebæra, blåbæra og tyttebæra er både mine og dine.
Det er ikke så verst å leve akkurat nå.
Når solstrålene tiner opp rimfrostbakken med en himmel som er blå.

Fuglene flyr mot sør.
Å sangen i skogen dør.
Langt oppe i himmelen sees ploger i kø.
En solnedgang i både orange og rød.
Kjenne frosten bite seg i bein og marg.
Om høsten kan jeg slett ikke være arg.
Sjøl om historiene som massemediene spyr ut om elendighet å viser bilder å gjør meg matt.
Så titter jeg opp til en stjerneklar natt.
Ingen kan ta ifra meg det fine høsten gir meg.
For livet er en endeløs vei.

Hansjohan Engebretsen.