En tåre

Jeg tar meg til øyet...

Så dette skal gjøre meg menneskelig..?
En tåre.
Litt saltet vann fra sjelens vindu.

En dråpe.
Presset frem fra korridorer
av skam, glede, sorg
fortvilelse, smerte...

Denne lille pytt.
Skal den utgjøre mitt hav?
Fylle mitt tomrom til helhet?

Dette vann
Som lett tørker bort
Tørker til atter ørken.

Skal dette berge meg fra mørket?
Løfte meg opp
På sine små bølger?
...

Det er nå så de sier...

Men like så som alt annet
Visner den.

Denne tåren.
Så den tydelige smerten
eller gleden.
Bare forblir et bortglemt minne.