Tilbake Tilbake: Livsknuter

mitt lille dikt

 

Jeg har fått en gave, en gave som er min!
Den er litt vanskelig å håndtere, av og til!
Av og til er jeg høyt, av og til er jeg lavt,
Noen ganger er jeg litt over alt!

Min sjel er så urolig, og handlingene kan være løs
Jeg kan ofte bli rastløs!
Ingenting kan vare lenge, eller over lengre tid, jeg orker ikke
Tenke i all verdens tid!
Mange tanker i mitt hode, er ofte bare tull, ofte blir alt utenfor rett og slett bare surr!
Jeg vet ikke alltid hva jeg skal gjøre, noen ganger har jeg bare lyst å brøle!

Jeg tenker og snakker ofte uten å handle, har ofte blitt lurt av veldig mange
Konsentrasjonen er ofte ute å rangler, og ofte føler jeg meg som en fange!
Jeg er en jente, som ikke alltid vet, men vær så snill, jeg trenger hånden din!

Jeg opplever ofte at jeg ikke blir sett, der alle bare ser problemene rett og slett!
De ser ikke meg, det er som at de ser en helt annen vei!
De fleste vet ikke hvordan de skal håndtere meg, fordi de er redd, men jeg er ikke
Farlig, jeg er bare meg!

Jeg er en jente, som har opplevd svik, jeg tåler lite kritikk, og ofte kommer noen med dem, som ett sårende vondt stikk!
Jeg er veldig følsom og er en veldig sår person, av og til er det vanskelig å finne seg til rette på denne jord!
Men vent så skal du se, at du kan finne langt der inne, en liten jente, med en personlighet så dyp, urolig og følsom, som forvandles til en jente som er avslappa, uimotståelig og har ett forståelse sinne!

Jeg har fått en gave, en gave som er min!
Den er litt vanskelig å håndtere, av og til!
ADHD er ikke bare bare, men jeg er ikke farlig for det!
Alt jeg vil er at dere skal se meg, ikke de problemene og det utrolige sinne! At jeg også kan være en utrolig flott "kvinne".

Til forsiden