Tilbake Tilbake: Livsknuter

Normal, eller?

En tekt om hvordan vi reagerer ulikt på følelsene våre

Du vet den følelsen når det har bygget seg opp en mur av følelser innvendig. Slike følelser som bare gjør at du vil sitte ned å gråte. Men likevel får du ikke ut en eneste tåre selv om du så prøver. Det er som om jo mer du prøver å gråte, jo verre blir bare følelsen. Du føler deg til slutt teit fordi du ikke får uttrykt følelsene du føler, og endre til slutt med å bryte ut i latterkrampe helt av det blå. Hva er det som feiler deg liksom? Du har ikke lenger kontroll over deg selv. Hva skjedde liksom? Hvorfor kan du ikke bare gråte slik som alle andre gjør? Eller gå og snakke med en venn om problemene dine. Hvorfor kan du ikke leve et slik A4 liv slik som normale folk gjør? Da hadde alt vært så mye lettere. Eller... hadde det det??

Til forsiden