Tilbake Tilbake: Livsknuter

Livets knuter

Dette er et dikt jeg skrev tilbake i år 2010.
Det var en tøff periode, og jeg visste ikke hvilken vei jeg skulle gå eller om jeg i det hele tatt skulle går noe mer.

Jeg er fanget I et nøste,
i et nøste fult av knuter.
Knuter som ikke går an å løsne,
tabber og feil kan de også kalles.

Jeg prøver å få opp knutene,
men det går bare ikke.
Jeg angrer på mye,
men det er vel sånn livet er?

Jeg skulle ønske jeg fikk opp noen,
men det er hardt og stramt.
Hvorfor knyte så hardt?
Jo, fordi det går ikke an å gå tilbake.

Tilbake til fortid,
kan vel prøve å lage tidsmaskin?
Ellers tuller jeg meg fast i samme nøste,
et nøste fult av knuter.

Til forsiden