Tilbake Tilbake: Livsknuter

Jeg trodde at...

Jeg trodde at alt var lyst i mit sjelehjerte,

Men alt jeg kjenner nå er først kjærlighet, så smerte.

Hva om der ikke er en fremtid for meg hær i verden,

vil jeg komme meg gjennom denne vanskelige ferden..

Del mitt liv, kan noen ta meg for det jeg er inni meg selv,

For innerst inne gråter jeg en hemmelig elv.

Vinger fra en hvit rose faller, En due fra himmelen kaller.

Jeg drømmer videre, jeg drømmer videre, jeg drømmer til, drømmen blir virkelig..

Jeg trenger noen som er der dag og natt,

hvorfor er bakkene jeg går,

så bratt Blader fra tærne med vinden svever,

Det er så mye verden krever...

13 år og ødelagt innvendig, jeg kutter meg selv for å kjenne at jeg lever,

jeg lar lyset stå på.. 18 år på rømmen, på rømmen fra meg selv å verden.

Jeg lar lyset stå på, lyset står på.

Jeg føler meg så alene, jeg er redd. jeg lar lyset stå på.

Jeg er ikke så arrete når jeg er dekket til.

Hvor er du, hvorfor forlot du meg.

Hun kom til meg når ild og vann ikke var,

Hun kom til meg når jeg ikke hadde noe å tro på.

Bare husk, så skal jeg huske, at nå sier jeg adjø.

Anonym

Til forsiden