Tilbake Tilbake: Livsknuter

HVEM TROR HUN AT HUN ER?

Hvem tror hun at hun er?
Hevet hode, stolt og rank.
Hvem tror hun at hun er?
Blid og glad og fri og frank.

Hvem tror hun at hun er?
Hun ber om hjelp, men det trengs IKKE!
Vi hjelper dem som trenger oss der.
Med henne, må vi smile, nikke.

Hun våger påstå hun er svak.
Hun gidder bare ikke jobben!
Enhver kan se en gange rak
På dette vrak "så redd for mobben..."

SOM OM hun kjenner depresjon.
SOM OM hun vet hva angsten er.
Hun hater all konfrontasjon,
Men VÅRE blikk er null besvær.

Om HUN er svak, hva er da vi?
Som bukker under presset?
Men hun går aldri ut fordi
Hun SLIPPER dette stresset.

Men av og til så undres jeg:
Hvorfor tør hun ei spasere?
Og av og til så tenker jeg:
Hun lar jo livet rent passere.

Jeg vet jo visst at hun er sterk.
Så åpenbart for alle.
Men mottoet mitt svarer "Merk!
Den sterkeste kan falle!"

Hva skjer med dem, de rett solide,
Når verden deres raser?
Går de rundt og virker blide
Med avslappede fraser?

Nei, nå går tankene for langt.
Jeg VET hun bare lyver.
Men dog jeg også tenker mangt,
På gangen kjennes lus og tyver.

Hvem tror hun egentlig hun er?
Hun får meg til å tenke.
Hva om det finnes andre der,
Som føler at vi krenker?

Hvem pokker tror hun at hun er?
Begynner snart å føle
Vi drar folk over samme kam.
Og det uten å nøle.

Men i vår jobb må vi dog følge
Gyldne hake 22.
Om noen kan ri av en bølge
må de miste all sin tro.

Hun har ei rett til hjelp fra oss.
Hun klarer seg for bra!
KRAV på hjelp, men det til tross,
Vi svarer ikke ja...

-FRAGILE

Til forsiden