Venner?

Dere som kaller dere mine venner hvor var dere den kvelden jeg satt alene hele helgen?
Hvorfor sprute dere ikke om jeg kunne bli med på den turen?
Hvorfor sa dere ingenting når jeg sluttet å spise maten min på skolen?
Hvorfor overså dere kuttene i armen min?
Dere kaller dere mine venner men hvor var dere når jeg trengte dere som mest?
Hvor var dere når puten min var blitt helt bløt?
Eller når jeg trenger hjelp med å forstå hva læreren mente mattetimen siste uke?
Men dere er fremdeles mine venner
Selv om kuttene kun blir flere og puten min kun blir bløtere.
Selv om vi kun sees på skolen når jeg kommer bort til dere.
Hva tenkte dere når jeg sluttet å komme til bort til dere på skolen eller når jeg ikke spurte om å være med dere lengre
Dere spurte meg hvordan jeg hadde det og jeg svarte fint som alltid og smilte.
Selv om det var så lett å se, hadde dere vel mye som forgikk og som var viktig selv.
Husker dere den gangen dere tullet med at jeg var feit? Det var tull ikke sant?
Det var ikke bare noen du sa var tull fordi du over snakket deg?
Dere er jo mine venner så det var nok bare tull
Så dere meg når jeg vinket til dere på butikken mens dere fort gikk den andre veien?
Jeg var helt sikker at dere var på vei bort mot meg først.
Var det et godt tilbud dere plutselig så og måtte gå til?
Eller kom dere på at dere måtte nå bussen som snart gikk?
Sier de ikke at man kan se med kroppsspråket hva folk egentlig mener?
For jeg mener at når jeg spurte dere på skolen om dere så meg og dere sa nei men jeg er sikker på at kroppsspråket deres mente noe annet
Men dere er jo mine venner og merket ikke kuttene eller at jeg ikke gikk bort til dere lengre for da ville dere sagt noe, dere synes ikke at jeg var feit, glemte bare og fortelle meg om turen og dere ville kommet bort til meg hvis dere så meg den gangen på butikken, fordi dere er mine venner, ikke sant?