Når jeg ser på deg
Når du ser deg i speilet ser du en kropp du ikke liker.
En kropp som har noen kilo for mye og som burde vært mer trent.
Et menneske som ingen kan elske.
Du ser manglende selvdisiplin og svakhet.
Når jeg ser på din kropp ser jeg et menneske som er smart,ærlig, snill, hjelpsom, handy, gavmild, til å stole på, aldri langsint, alltid tolmodig.
Jeg ser Føtter som går langt for å hjelpe meg.
Jeg ser armer som holder så godt rundt meg, hender som stryker på meg og føles gode mot min kropp.
Som holder mine hender når jeg trenger det.
Jeg ser øyne som er lekne og ser på meg med kjærlige blikk. De er noen ganger alvorlige men aldri sinte eller slemme.
Jeg ser lepper som sier at de elsker meg . Som sier at jeg har et godt hjerte og er den snilleste og mest tilgivende du vet om. Som kysser meg meg varmt og ømt, eller lidenskapelig så jeg blir varm inni meg.
Jeg ser kinn som føles så gode mot mine når du gir meg en klem.
Jeg ser ører som alltid lytter til det jeg har og si
-og et hjerte som respekterer meg og tenker godt om meg .Som alltid tilgir meg når jeg har gjordt noe dumt.
Når jeg ser på deg ser jeg levd liv og visdom. Jeg ser alt det gode vi har hatt sammen og det flotte mennesket du er.
-Og jeg ser oss to og fremtiden.
Da er det jo helt umulig å ikke synes at du er den flotteste jeg vet om.
Kjære deg, det gjør vondt å tenke på at du ikke skjønner hvor flott du er.
Det gjør vondt når du holder meg på avstand fordi du skammer deg over deg selv.
Det gjør vondt at du ikke skjønner hvorfor jeg elsker deg.
Slapp av , det er jo bare meg. Jeg er jo ikke perfekt jeg heller- det er vi ikke noen av oss her på jorden. Hvorfor er det så vanskelig for deg å føle at du er verdifull for meg og at du er perfekt i mine øyne?
Kan du våge å se med mine øyne?