Jeg husker når

Da jeg så deg, ble hele verden stille. Alt jeg kunne se var deg. Dine mørke krøller, hengende fremfor ansiktet ditt. Din lyse hud dekket av fregner. Din glød var uforglemmelig.

Jeg husker den dagen hvor jeg ba deg ut. Stemmen min var skjelven og lys. Du lo og latteren din fylte hele rommet.

Jeg husker alle sommerkveldene hvor vi delte iskrem på panseret av bilen min. Alle solnedgangene vi opplevde sammen. Alle strendende vi besøkte.

Jeg husker alle vinterkveldene hvor vi delte pledd i hjørnet av sofaen fremfor peisens varme ild. Mens flammene gnistret og vokset seg store, vokste også gleden i øynene dine.

Jeg husker dagen jeg fridde til deg. Du sa ja, før spørsmålet var fulført. Du gråt og smilte og lo. Sammen var vi sterke.

Jeg glemmer aldri dagen vi giftet oss. Alle vi elsket og var glade i var der. Men alt som betydde noe for meg var deg.

Jeg husker dagen du fortalte meg at to skulle bli til tre. Du var gravid. Familien vår skulle bli stor og sammen skulle vi oppleve alt.

Jeg husker den dagen du ble syk. Tre ble til to.

Jeg husker hvor sterk du var. Du reiste deg opp, ved hvert fall. Du smilte alltid igjennom tårene som vandret ned ansiktet ditt. Du lo alltid selv om du var redd. Selv om jeg ville være din klippe, var du min.

Jeg vil glemme den dagen jeg mistet deg. Den dagen to ble til en og du dro til evig paradis.
- FIN.