Håp

For sent å fikse
Stryker fingertuppene over sprekkene
Vet at det trenger bare et lite vindpust
Eller litt fukt

Jeg kan umulig være den eneste
Den eneste som ser
Ser hvor vakker
Om jeg bare hadde hatt litt lim

Turte ikke lime
Ikke med en gang jeg så sprekkene
Trodde det allerede var for sent
At du kom til å rase på meg

Angrer
På at jeg ikke ga deg litt lim den gangen
Fordi sommeren er snart over
Og jeg ser hvordan regnet trekker inn i deg.
Skjønner det er vanskelig å spørre om hjelp
Om noen kan hjelpe deg å lime sprekkene
Men du må
Hvis du skal overleve

Du er så vakker
Om du bare spør om litt hjelp
Ingen tør hjelpe deg
Fordi alle ser at du snart raser

Skulle ønske jeg hadde mer lim
Til å lime deg også
Men da må jeg pirke det av en annen
Som uten limet er støv

Om du ikke hadde vært så redd
Så du det virkelig ikke?
Så du ikke lim-tuben min
Som jeg rakte frem

Hvorfor strakte du ikke ut hånda?
Hvorfor tok du ikke imot?
Hvorfor må vi begge nå lide,
Fordi du har det så vondt?

Jeg hadde gitt deg en fri vei inn
Inn til hjertet mitt, sa du var velkommen
Ville ikke gjort narr av deg
Selv om du var ødelagt

Nei, jeg er ikke som de andre
De som slår ned hver gang du prøver
Håner når du tråkker feil, og hater følelser
De som tror at du ikke er menneske

Det er riktig
Du kunne fått det
Om du fikk meg til å tro det var håp
Den gangen i den sene vårkvelden