Gjensyn etter over femti år. Takk Bjørnar Isaksen!

Telefonen ringer
med en særegen lyd,
og stemmen sier, ikke fordekt.
«Husker du meg fra før?»
«Det er Bjørnar
fra barndommens tider»
Hårene på ryggen min
reiste seg i fryd.
På ryggen har jeg tre hår,
et svart, et hvitt og et avbrekt.
Jeg svarer:
«Det skulle bare mangle,
om jeg det ikke gjør.»
I barneårene hadde vi våre sider.
¤
Bjørnar!
Du kom til meg på besøk,
i dag,
den tjuefjerde mai to-null-femten,
JA i dag.
Du kjørte fra Drammen
på en kort stund.
Så var Du hos meg i mitt dikterhjem.
Vi fikk gode samtaler om mangt og mye.
For meg var dette til særdeles stort behag.
Jeg tror at Du Bjørnar koste deg hvert sekund.
Det var deilig for oss begge og møtes igjen.
Du hadde historier, mange og også nye.
¤
Bjørnar!
Du skal vite at på ditt besøk
satte jeg pris.
Det var så godt å se deg igjen
etter alle disse år.
Jeg hadde ikke bakt
noen form for kake,
meg, denne ensomme dusten,
men kaffe det fikk Du,
et krus av den store sort,
reine muggen.
Jeg røkte så du åpnet et vindu,
for å få igjen pusten.
Vi lovte hverandre at dette
var den første bris,
til å gjenoppta vennskapet,
i løpet av denne vår.
Vi skal kontakte hverandre
å legge en plan.
Bjørnar!
Du var den samme,
og like lys i den korte luggen.
¤
Jeg gleder meg til neste gang,
for jeg trivdes så godt
med deg i lag.
Ring meg kjære Bjørnar,
du har mitt nummer.
Og av tid har jeg nok
Jeg kjente deg igjen,
og minnene fikk en annen klang.
Du har pensjonert deg fra ditt fag,
og har vel også tid og vente på meg,
mens jeg meg summer,
så vi ikke på vennskapet
legger et lokk.
¤
Jeg framsnakkar deg Bjørnar
for ditt vesen,
og din væremåte.
Som inngir slik tillit imot alle og enhver
med ditt blide og snille fjes,
Som gammel Altaværing
er du ikke kresen.
Du fikk meg nesten til å gråte.
Det var en spartansk servering du fikk,
så unnskylde jeg ber,
men neste gang,
en annen vei vinden bles.
¤
Bjørnar!
Bare ring når du selv lyster.
Jeg er klar for nye møter,
for igjen å vennskapet
forsegle med gull,
å leve som beste venner,
livet til ende.
Jeg skal være klar,
til nye vennedyster,
å snakke oss attende til våre røter.
Ved ditt besøk i min skrivestue,
ble jeg av minner stappfull.
Ny kraft i vennskapet
vil attende vende.
¤
For at du tok kontakt med mei
så framsnakkar jeg deg og ditt.
Det var en genistrek
etter over femti lange.
Jeg gledet meg som unger.
Vårt vennskap fant den riktige vei
Ditt ansikt smilte,
det var rørende og blidt.
Ser frem til nye møter,
gjerne mange.
Jeg lover med røyk å stoppe,
for spare min lunger.
¤
Ottar 24.05.2015