Frossen pust

Frossen pust
Fryser
På ansiktene våre
Men ikke vår egen

Frostbelagte munner
Snakker
Med frosne ord

Skyter kulde
Hardt

Kald luft synker
Og treffer hjertene

Frostskader
Ikke-reparerbare sår

Vet ikke når jeg fikk dem
Men kanskje

Mulig jeg har
Gått lenge med dem
Under den tykke genseren
Den av ubekymret lykke
Den av varm og ren kjærlighet

En genser som beskytter mot kulde
Ikke en slik frakk
Som jeg gikk med i fjor vinter

Ikke en slik jakke
Som jeg gikk med den høsten

De åpnes
Så utrolig lett
Å ta dem av

Fordi de er
Så falske

De lurer deg
Bare

Men det ble så kaldt
Tok frem begge to
Og fant
Lappene

Lappene
Som ikke frøs

En liten
Del

Men
Nok av dem

Nok til at frakken
Og jakken
Ikke ga varme

Så jeg løp
Skulle
Levere dem tilbake

Så jeg løp
Gjennom snøstorm

For å banke på ytterdøren din
Så jeg kunne legge dem
På dørmatta

Men da du så meg
Kledte du på deg
Lue
Kjeledress
Og et smil

Kom ut
Og pustet på meg