Eventyret går i arv!

Man får en sønn, eller datter
Og plutselig er en omringet av gråt og latter
Fra første sekund vi vårt underverk får se
Så starter eventyret med det

Det første smilet smelter våre hjerter
Og vi glemmer alt som heter smerter
Barnet begynner å krabbe, for så å gå
Vi klapper i hendene, får en gedigen gave å få

Den første dagen i barnehaven
Vandrer alene hjem, med ett sug i maven
Noen få evige timer etterpå
Vi henter barnet, og følelsen er rå

Skoletiden starter. og tiden flyr av sted
Plutselig er vesla konfirmant, og vi får aldri fred
Så får vi høre at vesla en kjæreste har fått
Etter dette går vi på nåler går, og forbanner at tiden har gått

Så en dag står de unge der, lykkelige som få
Vesla skal ha barn, så de vil gifte seg nå
De reiser hjem, til sitt eget lille bo
Vi vandrer alene inn i stua, og følelsen er god

Vi føler lykke, og i mot store opplevelser ser
Har vi virkelig lengtet etter et så stille sted
Tar frem fotoalbumene, å gråter og ler
Ringen er sluttet, vi kan ikke fatte det vi ser

Det er som det var i går
Den engang, så lille jenta vår
Nå venter hun barn selv
Ja, det var minst fire hjerter, som jublet denne kveld