Du vet ikke hva du tok i fra meg.

Du fikk mitt hjerte, og du klarte å såre meg med å stikke meg med en kniv i mitt hjerte.
etter alt jeg har gjort og attpå til, høre du på falske rykter,

du klarte å knekke meg til slutt, du sitter vel å bare ler og smiler nå, og så beskylder du meg for usanne ord, ?

jeg sa bare at jeg var så glad i deg og hvor mye du bedydde for meg, og du tror på henne som gjør alt for å ødelegge alt sammen,

jeg kommer alderi å klare å stole på noen flere,og eller slippe noen inntil meg, hvorfor sitter du å sparker noen som er nede for telling.

alt jeg gjør er bare feil, du stenger meg ute,og du ber meg om å åpne meg helt, det gjorde jeg og så lar du meg bli usikker på meg selv, og usikker på hvor jeg har deg, hele tiden er det kun jeg som gjør feil,
fortjente jeg å bli beskyldt for noe jeg ikke har gjort ? er det riktig at du skal kunne såre meg og få meg knekt i sønder og sammen og ser ned på meg selv hvor lite jeg er verdt.
hvorfor skal du la meg få gjennomgå alt når hele tiden i det siste er at jeg har hatt så mye motgang,hvor var du når jeg trengte deg aller mest ?