Du var alt

Når man har sløst bort alle muligheter man en gang hadde med sitt livs kjærlighet

Så ligger jeg her. Naken, full.
Og husker hvordan ting føltes.
Kropp mot kropp, som om ingenting ga faens mening.
Men alt likevel.

En sky. Forbigående tåke.
Som et teppe over synsfeltet.
Jeg innså for sent, der du stod. Naken.
Du var alt.

Så spinner jeg rundt, min egen elendighet.
En tillært virkelighet.
Men hva betyr noenting? Om en søker innerst.
Annet enn at du var alt.