Til min store, men lille venn

Til en venn, som jeg må gå videre uten

Ja jeg innrømmer mine feil,
-jeg har blitt avhengig av deg.
Jeg trengte enn venn og det var deg,
sammen har vi siden gått på samme vei.

Føler på en måte at du har gått lei
-av det jeg hadde å gi deg.
Ord blir tomme og tiden stopper opp,
men jeg tror Gud har satt en stopp.

Mulig jeg bare føler det sånn i kveld,
siden jeg tenker mye som er på hell.
Jeg trenger deg, du er bestisen min
-håper vennskapet holder litt til.

Ingen eier noen sies det, og det er nok det Gud vil vise. Ingen lever heller evig, og kanskje møtes vi igjen et annet sted om det gir mening?

Med dette jeg ser mine feil,
jeg ønsker å si deg «lykke til på din vei».
Noen stier må vi ta selv, så jeg går videre uten deg min venn. (Med noen unntak) :D

Til forsiden