New article

God morgen når han våkner opp te sjokket over livet og det stiller spørsmål.
Hva er dine mål og står du støtt i forhold te de?
Målet er veien som æ går men æ kan ikke klare det på egenhånd.
For krigen som han kjemper med ei fortid fylt av minner som kan slite på dæ.
River han i stykker frykten, det kan ikke nytte å prøve å flykte.
Han skal rive murer, klare det umulige - danser med ulver og ule under måneskinn.
Lengter etter flokken sin, de andre flekker tenner just som ville dyr.
Han sto midt i kryssilden av prosjektiler - kryssa fingrer.
Han hadde tro og tvil, men det var vilje og mot i hjertet han sitt.
Med innebygd kamplyst og framsyn som klarsynt var han klar for et mareritt som skulle lede han mot en bedre plass.
Ja, for hva hadde han oppnådd, hvor lå hans ansvar, hva ønsket han mer av?
Han visste ikke hvem han sjøl var engang og det skapte problemer.
Men hvem vet vel det da? Det fins bare løsninger.
Brikker i sjela som må settes sammen, som et puslespill som skaper et bilde til syvende og sist.
Storm eller solskinn, det var ikke godt å si.
Han måtte slipe egen kniv i mellomtida, stikke inn i ribbeina og få litt perspektiv.
Så gikk han innvendig og prøvde finne mening og derfra fant han ut av litt av vært.
At Gud er steingal og gir bønnesvar når veien du vil gå er riktig.
Håpte på at veien som han går er riktig, håpte han skulle klare det mot alle odds og skape et nytt liv.
Ingenting å tape, bare falske smil og innbilt trygghet.
Alt å vinne, innerst inne visste han ville finne frihet.
Innelåst så altfor mange ganger, tatt fra alt han hadde - trossa alt og viste ingen anger.
Følelser som angår ingen andre blei for mange og for vonde til å kunne hanskes.
Kun han sjøl som kunne klandres.
Møtte en dør og sto oppi en blodpøl midt på golvet og bannet.
Han kuttet til beinet - han struttet av glede - han besluttet å leve.
For det var ikke skjebnen trodde han å kutte vekk smerten å dø.
Men hvor lenge skulle han akseptere og være en fange av angsten med klør?
Han måtte overgi sæ sjøl, slippe taket - ikke se tilbake - legge hatet bak sæ - var ikke bare bare.
Om han bare kunne være uten tanker.
Men tida var på hans side, han skal brenne ned det gamle livet, stå i asken av ruiner og smile.
For det har ikke vært enkelt å leve, men det er ikke meningen med det.
Man må bare være å lære av alt det vonde å bli sterkere i sjela.
Men det er ikke lett uansett og ha sett ting ingen andre har sett og fortsette fram som om ingenting var skjedd.
Å snakke om været som om det er normalt - og hva er det og hva er galt og hva er rett?
Ikke vett æ og det er kanskje best.