Kom hjem til meg.

Jeg ser du er sliten og lei.
Blikket ditt har forsvunnet inn i et mørkt univers uten energi.
Du svever rundt i mange tanker og følelser.
Blir litt opprådd og fortvila å vet ikke hva jeg kan gi.

Jeg vet at det er ikke bare å tenke på noe annet.
Jeg ønsker deg tilbake med de solstrålene full av glede innerst du har.
At du snart får vind i dine seil.
At du finner veien tilbake til den du engang var.

Jeg elsker deg å føler en del av meg er redd.
For å miste det som betyr mest av alt i mitt liv.
Livet har sin pris men jeg vet hva som er verdt å kjempe for.
Jeg vet også at etter tårer og smerte blir ting klarere å tilslutt finne et smil.

Hansjohan Engebretsen.