Tilbake Tilbake: Håp

Hval

Mannen i nød

Et steg eller to i fra fjære der sitter per Hansen med sine fattige er han som en lassaron både spinka og pine
Falleferdig er stuen støttet av råvedstenger
Elska meg ei som han per Hansen trenger.
Kjerringa mangler tenner og ungene gnager og gnåler
Så er det en nådeløs bank som stikker hans sinn som nåler
Siste vinteren var grådig den plukket ham helt til skinnet
Lofottorsken var lur og lei den lot seg slett ikke finne
Han skylder for hvert et hårstrå
Men tenker det kunne vert verre
Ja enda per Hansen er lys til sinns og setter sin lit til vår herre
Han Knepper sine frostblå hender en aftenstund nede i nøstet
Vår herre du som er sterk og stor du kunne meg gjerne lett vist trøste
Du har jo så mange hvaler gående her ved havet
Du kunne vel gjerne sende meg en o herre til skjenket og gave

I sikker og søt forvissning går han per Hansen og venter
Vår herre er en merkverdig mann
Som gir oss tilbake med renter

Staurvann er havets hunder som jager til døden sitt bytte
. men stunder bruker vår herre dem til ubegripelig nytte
En makeløs natt det hender under tordensnått og lynenende lue
Der strander en skremt og blodig hval
Nedenfor per Hansen sin stue

Per Hansen han er den samme men bankene får sine penger
Og kjerringa smiler med nytt gebiss
Og alt er bra igjen

Til forsiden