Gatelys

Det er ingen andre ute og du kjenner det er litt rart at lyset kommer på akkurat nå. Som om noen visste at du gikk her akkurat nå. Alene med tankene dine vandrer du nedover veien. Vinteren har svøpt bakken i et hvitt teppe, og gatelysene gir gjenskinn i snøkrystallene. Tanker om livet slik det er nå, om livet slik det var før, og om livet slik det aldri ble.
Det hele blekner litt i mørket, i den mørke gaten, under lysene. Som om noen følger deg på veien. Det er bare 1 sett med fotspor i den nye snøen, men det føles ikke ensomt. Vinteren følger deg, lysene følger deg, livet følger deg.
Som snøfnuggene er unike, aldri to like. Slik er livet og alle mennesker i det. Ingen er like. Vinteren i år er ikke lik som vinteren i fjor. Året som starter er ikke det samme som året i fjor.
Alene nedover gaten, men ikke ensom. Alene som et unikt snøfnugg lyst opp av gatelyktene. Alene med tanker om livet, om det som var og det som kommer. Vinteren som er og som etter hvert forsvinner. Mørket, som aldri varer evig. Mørket som lyses opp av lykter langs veien for å vise deg utsnitt av stien som er valgt på snødekket asfalt. Alt svøpt i ny tente gatelys, som om de visste at du trengte lyset fra dem akkurat nå her du går.