Desembernatt

Det var en vakker kald desembernatt med lysende stjerner.
Hvor sorgen og gleden møttes som de noen ganger gjør.
For å minnes alle de som sto oss nær.
Alle som har gått livets vei før.

Jeg er sorgen som gjør livet tungt.
Av tap og savn som lager smerte.
Livet går videre i solskinn og i regn.
En liten del kommer aldri på plass igjen i et hjerte

Jeg er gleden som lever her og nå.
Finner alltid en utvei enn hvor vanskelig liver er.
Lager gode følelser når noe treffer noe nært og kjært.
Ei trygg hånd som er der.

I kveld reiste sorgen bort i det svarte tunge mørket der oppe.
Å ble til en blinkende stjerne for å minnes de gamles kjæres ord.
Gleden ble igjen som gjør meg takknemlig for det fine jeg har.
Alle mennesker på denne jord kan være hverandres søster og bror.

Hansjohan Engebretsen.