Tung ryggsekk

Når jeg ble født, så fikk jeg en ryggsekk.

Den var lett og ventet på å bli fylt med erfaringer i livet.

Etterhvert som årene gikk, ble sekken tung å gå med.

Til slutt ble den så tung, at jeg bare måtte rydde oppi den.

Det var jammen meg ikke lett, skal jeg si deg.

Hvor skulle jeg begynne og hva skulle jeg ta vare på og ikke?

Jeg måtte ta ut en ting om gangen, og da plukket jeg ut den tingen som var tyngst først.

Det var rett og slett en stor, vondt verkebyll, som måtte slites fra hverandre.

Dette kan gjøres på flere måter, og ingen måte er bedre enn en annen.

Men uansett, sekken min er mye lettere å bære nå, og gnagsårene på skuldrene mine får gro sakte, men sikkert.

Likevel må jeg passe meg for å ikke slå opp igjen sårene. De var så vonde, at jeg ikke tillater meg selv å få de igjen.

Aldri mer skal det bli for fullt i sekken min!

Hiv ut unødvendigter og fyll den med glede!

Til forsiden