Noen ganger

Noen ganger når jeg drar på butikken er det slik at jeg må stålsette meg for å gå inn.
Hjertet hamrer og slår som en maskin uten kontroll.
Går litt hardt i bakken for å kjenne god jordingskontakt med føttene å går inn.
Jeg har to stemmer som kjemper en kamp.
Den ene sier kom deg vekk dette greier du ikke.
Den andre sier kom igjen dette går bra ikke gi opp da er du ferdig.
Legger merke til hvem som er i butikken om det er noen jeg ikke vil møte eller noen som har gjort meg noe vondt.
Ser etter en rømmingsvei hvis panikkangsten blir for stor.
At jeg kan komme meg ut.
Dette har jeg hatt lenge.
Så lenge jeg kan huske.
Angsten i plasser der det er mye folk.
Da blir blodtrykket høyt og pulsen også.
Det er traumene fra volden med mobbingen.
Redselen for å bli skadet eller at noen skal si noe som sårer meg.
Jeg har skrekk for leger og sykehus.
Det er ingen som har trodd på meg.
Når noen i helsevesenet ikke tror på hva jeg føler,angsten og smerten på alt det vonde jeg har opplevd kommer selvmordstankene snikende.
I perioder om natta har jeg mareritt om at noen skal ta meg og skade meg.
Våkner med å ikke greie å puste og et hjerte som hamrer som om jeg skal dø.
Gjenopplever mobbingen og traumene.
Ser også bruddstykker av traumatiske hendelser i livet.
Vender meg fram og tilbake i senga å etter en stund finner jeg ro.
Det er flashback.
Hører radio fra jeg legger meg til jeg sovner å våkner med den.
Det er trygt.
Noen ganger blir jeg sint og frustrert over å leve hver dag med ptsd og flashback.
Gi meg fred.
Det som holder meg i gang er når dama sier hun er glad i meg å gir meg et kyss.
Når hun blir glad for ting jeg gjør i huset å står på å viser henne at jeg vil noe og kan noe.
Når noen gir meg ros og oppmuntring for diktene jeg skriver og når jeg tar fine bilder ute i naturen.
Når jeg får en klapp på skuldra eller oppmuntring når jeg utfordrer angsten.
Noen ganger er livet noe dritt.
Noen ganger har jeg lyst til å gi opp.
Likevel klamrer jeg fast i alt som gjør meg nyskjerrig på livet og alt som gjør meg lykkelig.
Jeg er egentlig glad i livet.
Problemet er at ingen kan se utenpå hvordan jeg har det inni meg.
Da blir det noen ganger krøll med de rundt meg.

Hansjohan Engebretsen.