Maktens hender

Du sa jeg var svak
Du sa jeg var din svakhet
Du sa jeg var sterk
Du sa jeg var styrken i deg

Du sa jeg var din sterke rytme
Du sa jeg var en svak puls
Du sa jeg var ekte kjærlighet
Og du sa jeg var alene

Du brøt meg ned så sakte,
Jeg merket det ikke.
Du pinte meg med antakelser,
Du sa det var for å beskytte.

Du elsket meg så kraftig
Du ba om tilgivelse.
Da sa jeg min mening,
Og du dro meg ned igjen

Jeg ble totalt forblindet
I orda du sa
Jeg stod som forhekset
Og sa bare "ja"

Du viste meg tårer
Du mistrodde meg
Jeg ofret så mye
Min tid og kjærlighet for deg

Du dramatiserte alt
og analyserte alt
Du viste meg hat, hevn,
Kjærlighet og helvete.

Jeg gråt mine tårer,
En svulst i magen ble min hverdagslast,
Jeg gråter nemlig aldri,
Det var min verdighet som brast

Du elsket meg ikke,
du ville eie meg
Du gjorde meg flat,
men jeg samlet meg

Du trodde jeg var svak,
Men det var jeg som sa stopp.
Selv da jeg sa det til deg,
lo du hånlig av meg

"Nå skjønner jeg alt,
Det er DU som er svak",
Vel, kamerat,
Det er jeg som står rak.

Du var tidstyven, angsten,
Usikkerhet og daglig bønn.
Du stjal tiden min fra meg,
Du stjal meg fra min sønn.

Det var også min feil,
Jeg tok deg inn.
Du slukte det hele,
Mitt hus, kropp og sinn.

Vi to var en sykdom,
Et uhelbredelig virus.
Innsikt er et fremmedord for deg,
Men jeg har lært av mine feil.

Du er fortsatt der i mørket,
Og drar i dine tråder.
Jeg ser en annen vei,
Men du har grodd et virus inni meg.

Jeg forsøker å leve vanlig,
Men jeg har mye å bygge opp.
Jeg tror jeg trenger hjelp,
Selv om jeg var sterk og sa stopp.

Jeg har så lite igjen,
Jeg trenger nærhet og en venn.
Takk for alt det du gjorde mot meg,
Jeg håper ingen gjør sånn mot deg.