Kjære du mektige psykiatri.

Kjære du mektige psykiatri.

Kjære du mektige psykiatri.
Hvorfor skjønner du ikke mitt kaos i hode og kropp.
Hvorfor bruker du vold og makt når jeg er livredd og hudløs.
Når angsten er som et nådeløst monster i magen og hodet mens hjertet hamrer uten stopp.

Kjære du mektige psykiatri.
Kan du være så snill å forklare meg hva mine traumer prøver å si.
Ikke klipp av mine vinger å bli en fortapt sjel.
Hold omkring meg å fortell at jeg er bra nok å fortjener og være fri.

Du kjære mektige psykiatri.
Bak stengte dører og tvang kan ingenting leve og gro.
Men har du tålmodighet med meg å ta mine modige steg i mitt eget tempo.
For bak sinne, frustasjon og tårer finnes et håp som aldri slutter å tro.

Hansjohan Engebretsen.