Jenta og speilet

Hun fikk øye på noe.

Noe som fikk henne til å tenke tilbake på den tiden da hun følte seg trygg og lykkelig.

Jenta ser seg rundt og tenker at det går nok bra.

Selv om hun har mistet mange så ordner det seg.

Jenta ser seg i speilet, er dette den samme jenta som for et år siden ikke ville våge å tenke fremover?

Som ikke ville våge å tenke positivt?

Er det virkelig den jenta som har prøvd og forlate verden så altfor tidlig?

Jenta går og setter seg, ser seg rundt i leiligheten og kjenner at blodet som en gang rant ut av henne strømmer tilbake.

Livslysten og den lille gnisten hun hadde for lenge siden kommer og planter seg i hjertet.

Hun løfter blikket og tenker mens hun ser utover havet, dette klarer jeg.

Jeg er her for en grunn, jeg har ikke kommet så langt for å visne bort nå.

Jeg fikk livet og jeg gir meg ikke med det første.