Heldiggris

Juli
Jeg er en heldiggris.
Samboer, sønn, hus, utdanning, jobb, lønn, familie, slekt, venner, bekjente, frisk (stort sett).
Jeg har ingenting å klage på.
Så hvorfor ser jeg ikke frem til ting lenger?
Hvorfor føles ferien som en transportstrekning mot en mørk høst, en ensom jul og et endeløst liv i fravær fra livet og i fravær av liv?
Det eneste som betyr noe er mennesker. Andre mennesker.
Det som gir livet liv er mennesker.
Nå har jeg sluttet å glede meg til «neste gang vi ses». Vi treffer jo nesten ingen lenger så da er det jo ingen «neste gang».
Hvordan har du det som ikke våkner med noen ved siden av deg?
Hvordan har du det som ikke har barn, en jobb å gå til, en nabo å hilse på eller noen som ringer?
Jeg tenker på deg. Jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg.
De sier at alt blir bra.
Ja vel.
Det føles ikke sån.
Corona er latin for krone. Kronen av plasma rundt solen. En krone av lys som bare kan ses når solen er mørk.
Det er mørkt nå.
Jeg har vært her før.
Jeg har finnet veien ut før.

Januar
Jeg fant veien ut.
Jeg har vært her før.
Det er lyst nå.
Kronen av lys rundt solen kan ikke ses når solen er lys. Solens corona er usynlig.
Det føles faktisk lyst, i kropp og sinn.
Sån er det.
Det kommer å bli bedre.
Og jeg tenker fortsatt på deg. Du som føler at du ikke har noen som tenker på deg.
Hvordan går det med deg?
Jeg har begynt å glede meg til «når vi ses». Jeg gleder meg til å snakke med folk på telefon, skype, messenger, med og uten video.
Livet får liv av andre mennesker.
Jeg treffer egentlig folk hele tiden. Det er kanskje ikke de nærmeste bekjentskapene i butikken, på gangveien, bussen, over gjerdet. Men det er mennesker som ser deg, og meg.
Jeg vet ikke hvordan ferien blir. Det er langt dit.
Jeg ser uansett fremover. Mot det som kommer, uansett.
Jeg fortsetter å klage over det jeg ikke liker. Det hjelper meg å sette ord på følelsene og legge det til siden.
Alt jeg har rundt meg - samboer, sønn, hus, jobb, lønn, slekt, venner - hjelper meg å lage struktur på tilværelsen.
Jeg kan ha det skikkelig dårlig, og likevel ha det bra.
Og nå er det faktisk bedre.
Jeg er en heldiggris.